This is the ocean.

Dette var havet.

Vast and gray,

Sjølve ålvoret,

gravity itself.

veldigt og grått.

Yet just as the mind

Men liksom hugen

in solitary moments

i einslege stunder

suddenly opens

brått opnar

its shifting reflections

glidande spegelsyn

to secret depths —

mot gåtefulle djup –

so the ocean

soleis kan óg havet

one blue morning

ein blå morgontime

can open itself

opna seg

to sky and solitude.

mot himmel og einsemd.

See, the ocean gleams,

Sjå, blenkjer havet,

I, too, have stars

eg har óg stjernor

and blue depths.

og blåe djup.