Dette var havet.

This is the ocean.

Sjølve ålvoret,

Vast and gray,

veldigt og grått.

gravity itself.

Men liksom hugen

Yet just as the mind

i einslege stunder

in solitary moments

brått opnar

suddenly opens

glidande spegelsyn

its shifting reflections

mot gåtefulle djup –

to secret depths —

soleis kan óg havet

so the ocean

ein blå morgontime

one blue morning

opna seg

can open itself

mot himmel og einsemd.

to sky and solitude.

Sjå, blenkjer havet,

See, the ocean gleams,

eg har óg stjernor

I, too, have stars

og blåe djup.

and blue depths.